Erstatningsutmålingen - noen utgangspunkt

Innledning
Som skadelidt har du krav på full erstatning. Man skal stilles økonomisk som om ulykken ikke hadde inntruffet. Erstatningskravet kan bestå av postene påført og fremtidig inntektstap, påførte og fremtidige merutgifter, menerstatning, skatteulempe, avtaleforsikringer (ulykke, reise, uførekapital mv.)

Vår erfaring er at man generelt oppnår en riktigere og høyere erstatning når man er representert av våre advokater. Vi fører statistikk over våre resultater og tallene er relativt entydige.

Påført og eventuelt fremtidig inntektstap
Medfører skaden redusert evne til å arbeide, har skadelidte krav på å få dekket den delen av inntektsreduksjonen som ikke dekkes av folketrygden. Inntektstapet utgjør differansen mellom hva man tjener med skaden og hva man ville hatt dersom man tenker seg ulykken bort.

Inntektstapet deles gjerne i to; det påførte inntektstap og det fremtidige inntektstap. Med påført inntektstap menes inntektstap som løper fra skaden skjer og frem til saken endelig gjøres opp. Eventuelt tap etter dette beregnes som fremtidig inntektstap og løper som et utgangspunkt frem til pensjonsalder.

I yrkesskade er fremtidig inntektstap standardisert og utmåles etter særskilte regler. Dette kalles grunnerstatning.

Merutgifter – rimelige og nødvendige
Skadelidte skal ha dekket de faktiske utgiftene som skaden medfører. De mest typiske utgiftene er utgifter til behandling og medisiner. Det vil ofte også være behov for praktisk bistand i hverdagen som husvask, gressklipp, vedlikehold av bolig mv. Ved alvorlige skader kan det også oppstå utgifter til tekniske hjelpemidler og ombygging av bolig.

Erstatningen er et supplement til dekningen fra folketrygden og andre offentlige ytelser. Skadelidte må derfor først undersøke og søke om ytelser fra trygdemyndighetene og andre offentlige myndigheter. Dette gjelder for eksempel hjemmehjelp i kommunen, hjelpemidler fra Hjelpemiddelsentralen osv.

Ekstrautgiftene må sannsynliggjøres. Det er en klar fordel om de kan dokumenteres gjennom kvitteringer, sakkyndige rapporter mv.

Menerstatning
Dersom den skadelidte er påført en varig og betydelig skade har man krav på menerstatning for tap av livsutfoldelse. For at skaden skal anses som vesentlig, må den medisinske invaliditeten normalt være satt til minst 15 %. Det er den medisinske sakkyndige som tar stilling til dette. Det er først når skaden har stabilisert seg at man tar stilling til dette.
Utmålingen foretas uavhengig av yrke eller inntekt, men avhenger fullt og helt av den medisinske invaliditetsgraden. I yrkesskadesaken vil omtrent halve menerstatningen utbetales av NAV. Vær oppmerksom på at det må søkes særskilt.

Avtaleforsikringer
Mange privatpersoner har tegnet avtaleforsikringer som kommer til anvendelse i skadesaker. Dette gjelder ulykkes-, reise- og fører- og passasjerulykkesforsikringer. I tillegg kan det komme livs- og uføreforsikringer mv. Det kan også være at man er omfattet av forsikringer gjennom egen eller ektefelle/samboers arbeidsgiver, fagforening, kredittkort mv. Utbetalingene foretas oftest ut fra en bestemt forsikringssum og den medisinske invaliditetsgrad man eventuelt oppnår. Dette er forsikringer som vi sørger for at du får utbetalinger under.

Meldefristen for slike forsikringer er et år.

Forholdet til folketrygden – NAV
Folketrygden og bestemmelsene der om for eksempel sykepenger, arbeidsavklaring, uførepensjon, yrkesskade, grunnstønad mv. er veldig viktig i personskadesaker. Våre advokater som arbeider med personskadeerstatning er derfor også spesialister innen trygderett og offentlig rett generelt. Dette vil være til stor hjelp for din skadesak. Se trygderett.