Den 1. mars 2010 ble det innført en ny stønad – arbeidsavklaringspenger (AAP). Denne stønaden skal erstatte det som frem til nå har vært delt i tre: attføringspenger, rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Formålet med denne stønaden er å samle de tre tidligere stønadene i en, slik at brukeren får en mer oversiktlig og håndterbar tidsperiode. Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt i en periode hvor sykdom eller skade gjør at man har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging fra NAV for å komme i arbeid.

Utgangspunktet er at AAP skal gi lik dekning, både økonomisk og med tanke på hvem som skal få ytelsen, som de tre tidligere stønadene gjorde. Det betyr også at de som før 1. mars 2010 gikk på enten rehabiliteringspenger, attføring eller tidsbegrenset uførestønad, vil gå over på AAP fra denne dato. Vilkåret for å få AAP er at man har fått arbeidsevnen nedsatt med minst halvparten på grunn av sykdom, skade eller lyte. Her er det viktig å merke seg at det avgjørende er ikke hvor mye helsen din i seg selv er svekket, men i hvilken grad det påvirker mulighetene dine til å være i inntektsgivende arbeid. Det skal fokuseres enda mer på personens reelle funksjonsevne, og dette kan fort medføre både problemer, men også bedre løsninger for brukerne.

Før dekket rehabiliteringspenger perioden med behandling, attføringspenger dekket perioden med opplæring og utprøving, før man da eventuelt gikk over på en uføreytelse. Alt dette skal nå dekkes av AAP, dvs. at du kan få AAP i perioder hvor du er:

• under aktiv behandling
• under gjennomføring av arbeidsrettede tiltak
• under arbeidsutprøving (opptrapping etter sykdom)
• under oppfølging fra NAV etter at behandling og tiltak er forsøkt

Når AAP nå kommer inn i NAV-systemet, dekker det også opp en del tilfeller og forhold som før var litt i gråsonen både juridisk og ikke minst praksismessig hos NAV.

Du kan også få arbeidsavklaringspenger

• under utarbeidelse av aktivitetsplan
• mens du venter på aktiv behandling eller et arbeidsrettet tiltak
• i inntil tre måneder mens du søker arbeid etter gjennomført tiltak eller behandling
• i inntil åtte måneder mens uføresøknaden din blir vurdert
• hvis du som student har behov for aktiv behandling for å gjenoppta studier og du ikke har rett til stipend under sykdom fra Lånekassen

Kroner og øre
AAP gis som en løpende ytelse, hvor man skal få ca. 66 % av inntekten sin dekket gjennom denne ordningen – akkurat slik som de tre andre ytelsene hadde det tidligere. For de aller fleste vil det ikke være helt riktig å si 66 %, da beregningsmåten ofte gjør at det avviker noe. Det skal fastsettes et inntektsgrunnlag, som for de aller fleste er årsinntekten året før de ble sykemeldte. Det er 66 % av denne inntekten som legges til grunn. Du kan også ha krav på enkelte tillegg til ytelsen og eventuelt ung uførfordelsberegning.

Det gjør at størrelsen på arbeidsavklaringspengene avhenger blant annet av:

• tidligere inntekt
• om du forsørger barn
• om du mottar andre folketrygdytelser
• om din arbeidsevne ble nedsatt med minst halvparten før du fylte 26 år
• yrkesskade eller yrkessykdom

I utgangspunktet kan AAP gis for inntil 4 år, og det er i regelverket åpnet for at perioden forlenges i inntil 4 år til. Alle tidsintervall innenfor 4-årsperioden er tillatt, det er f.eks. ingenting i veien for å få AAP i en periode på 1 eller 3 år.