Uførepensjon
Uførepensjon, eller uføreytelser som det også kalles, ytes når man har mistet hele eller deler av sin ervervsevne. Før man får en uføreytelse, har de aller fleste vært igjennom en periode med sykepenger, rehabiliteringspenger og yrkesrettet attføring.
Før man kan få uførepensjon, skal NAV være helt sikre på at den sykdommen man har, rent faktisk har redusert arbeidsevnen i stor nok grad til at man ikke kommer tilbake i full jobb, derfor må man gjennom perioder med rehabilitering og attføring.
Uføreytelser er delt i to forskjellige ytelser, men som har tilnærmet de samme kravene for innvilgelse. Den ”gode gamle” uførepensjonen har vært tilnærmet lik i mange år, og vil være en ytelse som i utbetaling er lik det som man vil få i alderspensjon. Uførepensjon kan man få om det ikke er noen som helst utsikt til at man skal bli bedre av sykdommen eller få en øket funksjonsevne i arbeidslivet.
Finn ut mer om uførepensjon her.
Uføreytelsen gis som tidsbegrenset uførestønad dersom det er en mulighet for bedring. Tidsbegrenset uførestønad blir av mange kalt midlertidig uførepensjon – dette er ikke riktig. Selv om den heter tidsbegrenset, er det i utgangspunktet like varig som varig uførepensjon, forskjellen er at man mer aktivt skal følges opp av NAV, og derfor er ytelsen maksimalt begrenset til en fireårs periode. Man skal innvilges en tidsbegrenset uførepensjon om det er en viss sjanse for bedring enten av sykdommen eller av arbeidsevnen. Tidsbegrenset uførepensjon beregnes likt som for rehabiliteringspenger og attføring.
Finn ut mer om tidsbegrenset uføreytelse her.
Fra 1. mars 2010 ble det innført en ny stønad som erstatter tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Finn ut mer om den nye stønaden arbeidsavklaringspenger her.
Blir man syk i ung alder, dvs. før fylte 26 år, kan man ha krav på å få uføreytelsen beregnet etter det som kalles ung ufør fordelsberegning. Det holder ikke at man blir syk før man fyller 26 år, sykdommen må være alvorlig og klart dokumenter og den må ha vesentlig redusert dine muligheter til å delta i det normale arbeidslivet. Formålet med ytelsen er å kompensere et visst minimum for de som på grunn av sykdom aldri har kunnet jobbe og derfor bare vil ha rett på minstepensjon/eller ikke fått opptjent pensjonspoeng.
Finn ut mer om ung ufør fordelsberegning her.
Før man kan få uførepensjon, skal NAV være helt sikre på at den sykdommen man har, rent faktisk har redusert arbeidsevnen i stor nok grad til at man ikke kommer tilbake i full jobb, derfor må man gjennom perioder med rehabilitering og attføring.
Uføreytelser er delt i to forskjellige ytelser, men som har tilnærmet de samme kravene for innvilgelse. Den ”gode gamle” uførepensjonen har vært tilnærmet lik i mange år, og vil være en ytelse som i utbetaling er lik det som man vil få i alderspensjon. Uførepensjon kan man få om det ikke er noen som helst utsikt til at man skal bli bedre av sykdommen eller få en øket funksjonsevne i arbeidslivet.
Finn ut mer om uførepensjon her.
Uføreytelsen gis som tidsbegrenset uførestønad dersom det er en mulighet for bedring. Tidsbegrenset uførestønad blir av mange kalt midlertidig uførepensjon – dette er ikke riktig. Selv om den heter tidsbegrenset, er det i utgangspunktet like varig som varig uførepensjon, forskjellen er at man mer aktivt skal følges opp av NAV, og derfor er ytelsen maksimalt begrenset til en fireårs periode. Man skal innvilges en tidsbegrenset uførepensjon om det er en viss sjanse for bedring enten av sykdommen eller av arbeidsevnen. Tidsbegrenset uførepensjon beregnes likt som for rehabiliteringspenger og attføring.
Finn ut mer om tidsbegrenset uføreytelse her.
Fra 1. mars 2010 ble det innført en ny stønad som erstatter tidsbegrenset uførestønad, attføringspenger og rehabiliteringspenger. Den nye stønaden kalles arbeidsavklaringspenger. Finn ut mer om den nye stønaden arbeidsavklaringspenger her.
Blir man syk i ung alder, dvs. før fylte 26 år, kan man ha krav på å få uføreytelsen beregnet etter det som kalles ung ufør fordelsberegning. Det holder ikke at man blir syk før man fyller 26 år, sykdommen må være alvorlig og klart dokumenter og den må ha vesentlig redusert dine muligheter til å delta i det normale arbeidslivet. Formålet med ytelsen er å kompensere et visst minimum for de som på grunn av sykdom aldri har kunnet jobbe og derfor bare vil ha rett på minstepensjon/eller ikke fått opptjent pensjonspoeng.
Finn ut mer om ung ufør fordelsberegning her.
Det er egne regler for uføreytelser for de som har en godkjent yrkesskade. Finn ut mer om yrkesskade her.
Mange opplever det som unødvendig lang ventetid fra man blir syk til man til slutt får en uførepensjon. Det er en rekke tiltak som kan iverksettes underveis for å korte ned på denne ventetiden. Ta gjerne kontakt med våre advokater for råd på veien.
Dessverre ser vi også at en rekke uføresøknader avslås, og altfor ofte fordi saken er for dårlig saksbehandlet av NAV. Det som går igjen, er feil vurdering av legenes uttalelser, rådgivende leger som uttaler seg utover det de burde og at man ”hopper over” å bruke spesialist, ikke har hentet inn uttalelse fra medisinsk spesialist – noe som ofte ville avklart de spørsmål som viser seg å være vanskelige for NAV å håndtere på egenhånd. Ved avsalg på uføresøknaden tilbyr vi en gratis vurdering av dine klagemuligheter, og vi har også gunstige fastprisløsninger for advokatbistand i klagesaker.
Klagesaker over avslag fra NAV skal først behandles av NAVs eget klageorgan, NAV Klage og anke. Deretter kan man anke saken til Trygderetten som er den instansen som i prinsippet er siste instans for trygdesaker. I noen få tilfeller kan man ta saken til lagmannsretten, men prøvingsadgangen er begrenset.
Finn ut om ditt problem er løst av Trygderetten i en tidligere sak her.
Finn flere ressurser om uføreytelser her:
Mange opplever det som unødvendig lang ventetid fra man blir syk til man til slutt får en uførepensjon. Det er en rekke tiltak som kan iverksettes underveis for å korte ned på denne ventetiden. Ta gjerne kontakt med våre advokater for råd på veien.
Dessverre ser vi også at en rekke uføresøknader avslås, og altfor ofte fordi saken er for dårlig saksbehandlet av NAV. Det som går igjen, er feil vurdering av legenes uttalelser, rådgivende leger som uttaler seg utover det de burde og at man ”hopper over” å bruke spesialist, ikke har hentet inn uttalelse fra medisinsk spesialist – noe som ofte ville avklart de spørsmål som viser seg å være vanskelige for NAV å håndtere på egenhånd. Ved avsalg på uføresøknaden tilbyr vi en gratis vurdering av dine klagemuligheter, og vi har også gunstige fastprisløsninger for advokatbistand i klagesaker.
Klagesaker over avslag fra NAV skal først behandles av NAVs eget klageorgan, NAV Klage og anke. Deretter kan man anke saken til Trygderetten som er den instansen som i prinsippet er siste instans for trygdesaker. I noen få tilfeller kan man ta saken til lagmannsretten, men prøvingsadgangen er begrenset.
Finn ut om ditt problem er løst av Trygderetten i en tidligere sak her.
Finn flere ressurser om uføreytelser her: